Hva betyr transkribere? Definisjon, typer og eksempler

Å transkribere betyr å skrive ned talte eller innspilte ord som tekst, på samme språk som de ble sagt på. Når du gjør et intervju, et møteopptak eller en talemelding om til et skrevet dokument, transkriberer du, og dokumentet du ender opp med, er en transkripsjon. Resten av artikkelen tar for seg ordets ulike betydninger, de viktigste typene transkribering, forskjellen fra oversettelse og teksting, og hvordan det gjøres i dag.

Hva «transkribere» betyr i dagligtale

Ordet kommer fra latin transcribere, «skrive over» eller «kopiere». På norsk har det noen nært beslektede betydninger:

• Å skrive ned tale. Den vanligste betydningen i dag: å lytte til lyd og lage tekst. «Kan du transkribere samtalen til referatet?»
• Å kopiere tekst fra én form til en annen. Før i tiden transkriberte skrivere manuskripter for hånd. Arkivarer og slektsforskere transkriberer fortsatt gamle brev, kirkebøker og håndskrevne dokumenter til maskinskrevet tekst.
• Å overføre mellom skriftsystemer. Lingvister transkriberer tale til fonetiske symboler (IPA), og navn kan transkriberes fra ett alfabet til et annet, for eksempel fra kyrillisk til latinske bokstaver.
• Å arrangere musikk. En musiker transkriberer et stykke ved å skrive ned en melodi hun hører på et opptak, eller ved å tilpasse et stykke til et annet instrument.

Felles for alle er én idé: innholdet er det samme, bare formen endres.

Transkribering av lyd og video

I næringsliv, forskning og medier er den praktiske definisjonen av transkribering nesten alltid å gjøre lyd eller video om til tekst. Kilden kan være hva som helst med tale i: en podkast, en forelesning, et rettsmøte, en leges diktat, en YouTube-video, en talemelding på WhatsApp eller Messenger. Resultatet er en transkripsjon, ofte med tidsstempler (når hver setning ble sagt) og talermerking (hvem som sa den).

En kort merknad om biologi: har du møtt ordet i naturfag eller biologi, betyr transkripsjon der prosessen der en celle kopierer en del av DNA-et til RNA, det første steget i å lage et protein. Det er den samme «kopi»-ideen brukt på genetisk kode, men det er et eget tema som en biologibok eller et leksikon forklarer bedre. Denne artikkelen handler om tale.

Typer transkribering: ordrett, renskrevet og redigert

Ikke alle transkripsjoner tar med de samme tingene. Før du transkriberer, eller ber noen andre gjøre det, bør du bestemme hvilken stil du trenger.

Ordrett transkribering (verbatim). Hvert ord og hver lyd slik det ble sagt: «eh», «ehm», falske starter, gjentakelser, stamming, latter, pauser og avbrytelser. Brukes der det betyr noe hvordan noe ble sagt, for eksempel i rettssaker, politiavhør, språkforskning og en del kvalitativ forskning.

Renskrevet ordrett (clean verbatim). Talerens egne ord, men uten fyllord, stamming og falske starter, og med lette grammatiske rettelser der meningen er åpenbar. Dette er standarden for de fleste intervjuer, møter, podkaster og journalistikk, fordi teksten leses naturlig og samtidig er tro mot det som ble sagt.

Redigert transkribering. Innholdet ryddes til lesbar prosa: setninger bygges om, gjentakelser kuttes, og teksten blir noen ganger kortere. Brukes til artikler, blogginnlegg, rapporter og publiserte intervjuer, der lesbarhet er viktigere enn nøyaktig ordlyd.

I Norge kommer et ekstra valg i tillegg: dialekt. En renskrevet transkripsjon skrives som regel på bokmål eller nynorsk selv om personen snakker dialekt, mens ordrette transkripsjoner i språkforskning kan gjengi dialektformene slik de faktisk ble uttalt. Avgjør dette før du begynner, så du slipper å gjøre jobben to ganger.

En rask måte å velge på:

• Skal noen analysere nøling, tonefall eller nøyaktige formuleringer? Velg ordrett.
• Skal folk lese teksten for å forstå hva som ble sagt? Velg renskrevet ordrett.
• Skal den publiseres som en ferdig tekst? Start med renskrevet ordrett, og rediger deretter.

Guiden vår om intervjutranskribering går nærmere inn på disse valgene for forskning og journalistikk, blant annet hvordan du markerer pauser og passasjer som ikke kan høres.

Transkribering, oversettelse, teksting og diktering

Disse fire begrepene blandes ofte sammen. Forskjellen ligger i hva som går inn, hva som kommer ut, og om språket endres.

I praksis overlapper de. Teksting er en transkripsjon delt opp i tidsbestemte biter. Oversatte undertekster lages som regel ved først å transkribere og så oversette transkripsjonen. Diktering er transkribering i sanntid av én person som vet at det hun sier, blir skrevet ned.

Hvordan transkribering gjøres i dag

Gjennom mesteparten av historien var transkribering manuelt arbeid: en person lyttet, stoppet, spolte tilbake og skrev. Profesjonelle transkribenter gjør fortsatt dette for rettsdokumenter, journaler og vanskelig lyd, ofte med en fotpedal for å styre avspillingen. Det er nøyaktig, men tregt, og én time lyd kan ta flere timer å skrive ut.

I dag starter det meste av transkriberingen med automatisk talegjenkjenning. En modell deler lyden opp i korte rammer, gjenkjenner lyder og ord, bruker språklig sammenheng til å velge den mest sannsynlige setningen og legger deretter til tegnsetting, tidsstempler og talermerking. Vil du se prosessen steg for steg, forklarer artikkelen vår om hvordan tale til tekst fungerer det uten matematikk.

Den vanlige arbeidsflyten i dag er en kombinasjon: maskinen lager et utkast på få minutter, og et menneske går gjennom det mot lyden og retter navn, tall og fagord. På et tydelig opptak trenger utkastet lett redigering; på en støyete gruppesamtale trenger det mer.

Når folk transkriberer

Transkribering er nyttig når talt innhold skal kunne søkes i, siteres, leses eller arkiveres:

• Intervjuer, i journalistikk, brukerundersøkelser og forskning, der du må sitere nøyaktig og kode temaer.
• Møter, for å lage referat, oppgaver og en oversikt for dem som ikke var der.
• Forelesninger og webinarer, for studienotater og universell utforming.
• Podkaster og video, for episodebeskrivelser, undertekster og synlighet i søk.
• Juss, for avhør, rettsmøter og bevis, vanligvis strengt ordrett.
• Helse, der leger og annet helsepersonell dikterer notater som skrives inn i pasientjournalen, som regel under strenge personvernregler.
• Privat, for talenotater, talemeldinger og innspilte samtaler du heller vil lese enn spille av på nytt.

Slik transkriberer du en fil i tre steg

Har du et opptak og vil ha teksten, er et automatisk verktøy den raskeste veien. Med Audiotexta fungerer det slik:

1. Last opp. Åpne Audiotexta-appen og slipp inn en lyd- eller videofil (MP3, M4A, WAV, MP4 og andre) fra datamaskinen eller mobilen. Du kan starte uten konto.
2. Velg innstillinger. Angi talespråket eller la automatisk gjenkjenning stå på, og slå på talermerking hvis mer enn én person snakker.
3. Gå gjennom og eksporter. Les transkripsjonen mens lyden spilles av, rett det modellen har hørt feil, og last ned som TXT eller undertekster (SRT, VTT) gratis, også uten konto, eller som DOCX eller PDF med Pro.

Det er også verdt å kjenne til alternativene: noen versjoner av Microsoft Word har en Transkriber-funksjon og Google Dokumenter har taleinntasting, Otter og TurboScribe er populære nettjenester, og den åpne Whisper-modellen kan kjøres gratis på din egen datamaskin hvis du ikke er redd for litt oppsett. For en grundigere sammenligning av gratis og betalte løsninger, se guiden vår om hvordan du gjør lyd om til tekst.

Uansett hvilket verktøy du bruker, er definisjonen den samme: transkribering beholder ordene og språket og endrer bare formen, fra lyd til tekst du kan lese, søke i og dele.